Jeg hater kuer...

Er det noe jeg er litt skeptisk til så er det kuer. Jeg kan ikke noe for det, det har bare alltid vært sånn. Mamma påstår at jeg var det allerede da jeg var født. Jeg var vel omtrent 5 år gammel da jeg så en ku for første gang på ordentlig. Før vi skulle gå inn sa jeg at jeg ikke ville inn fordi jeg var redd for kuer jeg. Mamma lurte litt, "javel, redd for ku ja, ho har vel aldri sett en ku før?". Jeg tok motet til meg og ble med inn i fjøset. Riktignok så gikk jeg ikke selv, jeg satt på armen til Eli. Etter fjøsturen var jeg fortsatt redd for kuer. Jeg vet ikke hva jeg var redd for, men skumle det var dem. Jeg mener å huske at jeg trodde de hadde hoggtenner...

"Fetter" Balder

Dette er noe som henger igjen. Da jeg var rundt 15 år skulle jeg teste ut dette på nytt. "Herregud, jeg kan vel ikke være redd for kuer fortsatt vel?" Vi var på sykkeltur hjem fra fotballtrening og det sto en ku med hode ut av et gjerde og jeg tenkte at jeg fikk hilse på den. Dum idé. Jeg stoppet sykkelen og lente meg forsiktig frem mot kua. Det var vel bare ti cm mellom oss da kua plutselig fant ut at den skulle si "Møøøøøø" skikkelig høyt og rygge alt den kunne. Jeg fulgte dens eksempel og rygget i en voldsom fart. Det var sykkel, armer og bein om hverandre. Jeg konkluderte med at jeg fortatt var skeptisk til disse dyra. På veien hjem brukte vi alltid å synge, og jeg sang "jeg hater kuer"- for full hals.

Millan og Rocky - hestene på gården der mamma bor

Et tredje møte med disse dyra fikk jeg da jeg var med for å hente høy på en gård. Etter at vi var ferdige med det vi skulle foreslo ho jeg var sammen med at vi skulle inn og titte på kalvene. Ja, akkurat tenkte jeg, det er en ting vi MÅ gjøre. Kremt. Det gikk fint, vi gikk forbi de store kuene og inn til kalvene. Søte dyr, ja greit nok. Men når dem nettopp har fått lapp i øre da er dem ikke akkurat rolige og avbalanserte. Men men, jeg var jo sammen med flere folk så det var null stress. Ja, plutselig var alle borte og jeg var alene igjen der inne. Hyggelig. Hva gjør man nå? Skal man gå ut helt på egenhånd eller skal man bare stå der til man blir savnet? Etter en stund bestemte jeg meg for det første alternativet. Ut døra og forbi dem megastore, menneskespisende dyra. Heldigvis var flokken min der ute og jeg overlevde. Utrolig nok.

Noen kattunger på gården...

Det ryktes at det er snille dyr. Javel, dem om det, JEG synes dem er litt smånifse fortsatt, selv om jeg vet dem ikke er farlig. Alle andre dyr går greit, hester, hunder, katter og kaniner. Null problem, men kuer? Nei takk! Selv om man høres litt tilbakestående ut når man ikke liker kuer. Men hvorfor kan ikke jeg mislike kuer når folk er redde for hester?

Åsne og Chilli - to kaniner jeg hadde før

Endelig fant jeg bildene av konfirmasjonsgaven jeg kjøpte til Brodærn.
En ekte beatlesfan blir glad av slikt.

Jentetur til London...

Jeg synes alle burde ta seg en tur til London. I fjor var jeg så heldig å få en Londontur i bursdagsgave av "søstra" mi.
Jeg hadde aldri vært der før og gledet meg som en liten unge.

Turen var flott, og jeg anbefaller virkelig alle en tur til London før eller siden.

Stor, god engelsk frokost, røde busser, trivelige folk og mange spennende opplevelser.

En flott by jeg har
lyst til å dra tilbake til!

Det ble ikke mye tid til shopping,
men jeg fikk kjøpt konfirmasjonsgave
til min Beatlesgale lillebror.
Det ble en stor (og dyrt) bildecollage fra "the beatles store".

Bildet var altfor stort til den praktiske, lille kofferten min, så fire lange timer gikk med til å traske langs Londons gater på utikk etter noe større. Gleden var stor da vi endelig fant en trillebag-lignendes ting som var stor nok, men da hadde beina våre fått nok og vi orket ikke mer shopping. Det gjør ikke noe, da har vi jo en grunn til å dra tilbake!

Dagen ble fin og brodærn ble storfornøyd.

- Storesøster er "ålræit" innimellom.

-for et herlig katteliv...

O-herlige studentliv...

...ja det er mange som tror at det er herlig og være student. Joda, det er ganske så deilig innimellom... Cafébesøk, konserter, klassefester og nye bekjentskaper. Det gjør ikke noe om man tar seg en øl midt i uka, snarere tvert i mot, og livet er ganske så herlig. Trenger ikke å jobbe, har bare fri til å gjøre akkurat hva man vil, og man lever i fryd og gammen på statens regning. Nu vel, det høres ut som et herlig liv, men er det egentlig det?

Noe som alle vet er at man har ganske så mye fri når man er student. Vel, for å si det slik, det smaker bedre med fri når man jobber. Som student har man alltid noe pensum som skulle vært lest, prøver man skulle forberedt seg til, eller oppgaver som nærmer seg innlevering. Selv om kanskje ikke alle er like flittige i løpet av året, så tar man det igjen i eksamenstiden. Den mer eller mindre månedslange tiden da man bare leser, drikker kaffe og forbanner seg selv for at man ikke har jobbet bedre med skolen da man hadde tid til å gå på kino og café. Hvor vanskelig kan det være å gjøre litt skole hver dag, hvorfor lærer man aldri? Skippertak fungerer kanskje greit nok, men det tar på. Når man endelig har ferie er man så sliten i hode at man lever i sin egen lille distré verden, og alle tror at man har blitt en sær student.

En annen ting er at studenter har det så godt fordi de slipper å jobbe og slite, de kan bare leve lykkelige dager mens staten betaler. Feil! Riktignok får man penger fra staten en gang i måneden, men man kan ikke leve noe luksusliv av den grunn. Etter at husleie er betalt må man velge om man skal ha det gøy eller godt. Sånn er det. Velger man en fuktig kveld eller to på byen får man spise knekkebrød og vann resten av måneden. Matprisene går opp men stipendet består. Bør ikke tro at vi får noe mer penger selv om staten vil ha sukkeravgift og skatt. Dessuten så skal jo mesteparten av pengene vi lever på nå betales tilbake den dagen vi er klare for arbeidslivet.

Jeg for min del skal nyte studentlivets glade dager i noen år til. Skal man først skaffe seg litt gjeld får man gjøre det ordentlig. Det blir nok tid til både cafékos og sene kvelder, men nudler og knekkebrød tror jeg det blir lite av. Nå skal det sies at jeg har blitt en ivrig knekkebrød-spiser, men jeg sløyfer heller en kveld ute fremfor å leve på nudler og grandis. Tror nok at det er en myte at studenter lever på bare nudler og grandiosa, selv om jeg ofte ser sultne studenter ved frysedisken i butikken.

Det er deilig å være student
i Trondheim...

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Lover at jeg kommer sterkere tilbake nå som internetten endelig virker litt mer stabil. Slenger inn noen bilder av en gammel eksamensoppgave jeg hadde. Mennesket og maskinen het den. Dette er mitt bidrag, professoren! Er evige liv det gode liv? Er det godt å leve når man får rødvin og biff intravenøst, eller er det rett og slett noe annet som må til for at man skal ha god livskvalitet? Professoren hadde det meste, ut fra høytaleren runget den gamle slageren "evighetsmaskin", i hylla hadde han alt han trengte, ekstra tarmer, hjerter og øyne. Ikke rart han hadde blitt over 100 år.. Tre lange dager og netter med eksamen ga et godt resultat, selv om det alltid har sin bakside!