mandag 23. februar 2009

Hjerter, ballonger og kjærlighetskliss..


Valentinesday er jo egentlig bare en dag der butikkene kan selge masse stæsj til folk som de egentlig ikke trenger. Butikkene er fylt opp med ballonger, blomster, hjerter og plakater i alle kriker og kroker. "Husk din kjære på Valentinesday", "Husk roser lørdag den 14. februar" osv..
Men denne plakaten på ultra skilte seg ut fra de andre, "er du utrustet for valentine 14. februar". Endelig noen som har sans for humor oppe i alt klisset!

Vinter i bartebyen


Det er en ting som er litt annerledes med å bo i Trondheim i forhold til o-herlige Ullerøy, og det er at det er ti ganger så mye vær her som det er hjemme. Akkurat nå er det veldig vinter, det har snødd nesten sammenhengende i to uker. Jeg lurer på hvor vi skal ha plass til all snøen, det blir jo ganske mye til slutt. Det samme tenkte nok værmannen, for han ga oss mye regn i helga. Jippi.. vel.. Er det en ting jeg ikke er glad i, så er det slæfs og sørpe. Det er i grunnen bare upraktisk. Ikke ser det fint ut, ikke er det noe hyggelig, og det er kaldt og vått med en gang man beveger seg ut av døra. I dag snør det igjen, men bakken er fortsatt like våt og ekkel.
Men det er ganske så fint her oppe når det er ordentlig snø her.

onsdag 18. februar 2009

En himmelsk fredag den 13.


Som student har man mye tid til å gjøre det man har lyst til. Vel, hvis du ser bort i fra eksamenstiden da. Siden man knapt nok har tid til å sove når man leser til eksamen, må man lage god mat ellers i året. Fredag den 13. introduserte Martine meg for Burritos for første gang. Vel, første gang jeg har laget det hjemme i alle fall. Det er enkelt og godt, og drikker man i tillegg corona med lime ved siden av, blir det en perfekt fredagskveld! -en god måte å lade opp til turtelduealarm og innestenging i leiligheten på valentinesdagen. Turtelduealarm over hele byen!


For å lage burritos trenger du:

- Kjøttdeig
- Tacokrydder
- Tacolefser
- Mais
- Hermetisk tomat
- Løk
- Revet ost


Brun kjøttdeig og løk. Ha i krydderblandingen og vann, tilsett mais. La det småkoke litt.
Fyll lefsene med kjøttblandingen, rull de sammen og legg dem i en ildfast form. Strø ost over og gratiner i ovnen til osten er gyllen. Server gjerne med rømme, salsasaus og salat til.
Ferdig på 1-2-3 og smaker godt med en iskald corona ved siden av! Nam nam!

lørdag 14. februar 2009

Sokkemonster

Jeg lurer på hva som egentlig skjer med sokkene inni vaskemaskinen. Har de lyst til å være der, eller er det rett og slett et sokkemonster som liker å spise dem opp? Hvis det er slik at det finnes et sokkemonster, hvorfor i alle sine dager spiser det da bare en sokk av hvert par?
Jeg har prøvd å legge sammen sokkene mine nå, men jeg sitter igjen med mange enslige. Hvor blir de av? Det er det samme hvor lenge jeg samler på dem, det blir aldri tomt for enslige sokker. Jeg vil gå så langt som å forbanne sokkemonsteret. Hva skal man gjøre med enslige sokker?
Innimellom gjør det jo ikke noe om man har to forskjellige sokker på seg, men man blir jo tatt for å være litt rar.

Det husarbeidet pappa avskyr mest er å legge sammen sokker. Det skjønner jeg godt, for så mange like men ulike sokker som han har, det er det vel nesten ingen andre som har. Så da jeg tok fatt på den kjedsommelige oppgaven med å bunte dem sammen var jeg verdens snilleste datter, i alle fall for en liten stund. Det finnes tre typer sokkepar i familien vår, pappas svarte sokker, brodærns nike, umbro og adidas sokker, og mine sokker som finnes i alle morsomme farger. Det er med andre ord ikke vanskelig å vite hvem sokkene tilhører, det er verre å finne de som faktisk hører sammen. Det høres veldig greit ut med pappa sine sokker siden nesten alle er svarte, men neida! De har små, nesten usynlige striper og merker, og alle har forskjellig lengde. Jeg tenkte at det kunne jo ikke gjøre så mye om det ikke var helt likt merke sammen når de var svarte, men der tok jeg feil. Det at bare en tredjedel av sokken synes til en hver tid spiller visst ingen rolle, pappa vil ha like sokker på seg, og da blir oppgaven enda mer kjedelig. Etter at man har funnet alle som er like, sitter man som regel igjen med en hel haug som bare er nesten like. Jeg tok en spansk en og buntet sammen de som hadde någenlunde lik farge og lengde, uten at det ga stor suksess. Pappa gjennomskuet meg, og sa at man ikke kan gå med sokker som har forskjellig lengde.

Jeg trodde at alt ble mye enklere da jeg flyttet for meg selv. Siden jeg bare vasker mitt eget tøy, og har lite rom, skulle det ikke være mulig å ha enslige sokker, i alle fall ikke over lang tid. Der tok jeg imidlertid feil. Det kryr av enslige sokker her, og jeg har nettopp vasket alt skittentøyet og ryddet rommet. Hvor blir de av? Forfølger sokkemonsteret meg, eller har andre det samme problemet? Og hvorfor vil sokkemonsteret bare ha en av hver type?

Idas debut i bloggverden!

Ja, så har jeg slengt meg på bloggbølgen jeg også, og sitter nå å skriver mitt første innlegg. Hva bloggen min skal handle om vet jeg ikke helt enda. Det blir nok en salig blanding tenker jeg. Litt om hva jeg tenker, tror og gjør, men ikke så mye om krig, fred, politikk og sånt. Det er vel egentlig etter et ønske fra tæntis, også kalt tante Marte, at jeg i det hele tatt begynner med dette. Ho syntes det kunne være fint å følge med på hva jeg driver med om dagen, siden jeg er mer enn et steinkast i fra ho. Akkurat som om ikke Tæntis&co følger nok med meg over msn og facebook. Jaja..

Jeg bor altså fortiden i Trondheim, selveste bartebyen i Norge. Har funnet en leilighet på Møllenberg som jeg liker å kalle for kråkeslottet siden det kan minne om det til tider. Her bor jeg sammen med fire andre jenter, og det går overraskende bra. Selv om vi deler et knøttlite bad, en liten varmtvannstank og et passe stort kjøkken. Stue det har de ikke brydd seg om å lage til oss. Men vi klager ikke. Vel, når vi har strøm, internett og vann da selvsagt. Det er nemlig ikke en selvfølge her hos oss. Men nok om det.. (det kommer nok mer siden..)

Når jeg ikke er hjemme i kråkeslottet er jeg ofte å finne nede på Piren, nærmere bestemt på BI og studerer markedsføring der. Det er ganske så spennende, selv om man ikke akkurat kan flyte seg gjennom skolen slik mange tror om BI. Hva det skal bli av meg til slutt, det vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at jeg har planer om å være her i 3 år, før jeg har lyst til å bygge på med en master i utlandet, kanskje nærmere bestemt California i USA. Den som lever får se..

Men det får være nok for denne gang. Kan jo ikke skrive alt med en gang, da blir det ikke noe spennende. Dessuten har vi glidd over fra fredag den 13. til lørdag den 14, det lukter trøbbel lang vei.. Ulykke og kjærlighetskliss på en og samme helg. Skrekk&gru.
Hejtjolahopp så lenge!