Sov i ro og god natt...

Du ligger og vrir deg i sengen. Klokka tikker. Fra den ene stillingen til den andre. Du får ikke sove. Det er for varmt, av med dyna, nei nå ble det for kaldt. Varmt, kaldt, varmt igjen... Du titter på klokka, teller timene.
Faen, det er ikke lenge til den ringer. Du får ikke sove... Du vet du skal opp igjen med en gang du såvidt har nådd drømmeland.. Helsike, skulle ikke tatt den siste koppen med kaffe tenker du.. Vrir deg i sengen igjen. Ingenting er behagelig. Klarer ikke ligge stille. Irriterer deg over alle lydene som kommer når alt blir stille. Hvorfor kan jeg ikke bare sovne tenker du.. Det blir en lang dag. Gleder deg til du kan legge deg når du kommer hjem igjen.
Da ringer klokka. Det er morgen.

Noen ganger er det skikkelig vanskelig å få sovet. Jeg vet ikke om noe som er mer irriterende enn det. Det dummeste man kan gjøre er å telle timene til man skal stå opp, men hvordan kan man la være? Man MÅ liksom titte på klokka, regne ut hvor lang tid det er til den skal ringe. Tenker at nå MÅ jeg sove ellers blir jeg trøtt i morgen.
Jeg har prøvd det meste. Spise før jeg legger meg, ikke spise før jeg legger meg, dusje, skifte på sengen, lese, høre på musikk, spise en banan... Jeg har til og med prøvd å telle sauer, men noen ganger er det ingenting som hjelper. I dag er en slik dag. Eller det er en slik natt. Riktignok har jeg fri i morgen, men irriterende er det allikevel. Nå er spørsmålet, skal jeg sove? Sovner jeg nå så sover jeg vel hele dagen. Skal jeg bare blåse i det? Får jeg med meg det jeg leser på til eksamen i morgen da tro? Jeg er usikker..

Jeg merker det på kvelden. Er hodet fullt av tanker, det være seg gode eller onde, kreative eller kjedelig, vet jeg at jeg ikke får sove. Da må man rense hode, selv om det ikke er den enkleste saken i verden. Jeg er noen ganger litt for kreativ, og da må jeg bare stå opp og tegne ned det jeg tenker på. Noen ganger er jeg ikke kreativ i det hele tatt, men jeg får ikke sove allikevel. Det er ikke noen fasit på når jeg får sove eller ei, og jeg har ikke noe svar på hva jeg skal gjøre for å få sove heller. I dag var en slik dag. Det fantes bare ingen gode stillinger å sove i. Jeg har prøvd å telle sauer. Ja, det hørte man jo alltid om som liten.

"Tell sauer, da sovner du til slutt!".

Ehh, har du noen gang prøvd å telle dem? Jeg starter så fint, ser den første sauen komme løpende i full fart for å hoppe over gjerdet. Den kommer seg fint over, også den neste og sauen etter der igjen. Men så skjer det noe, den fjerde sauen snubler oppe i lia og ramler nedover som en stor, hvit og myk snøball. Den femte sauen rekker ikke å stanse, den snubler i den fjerde. Den sjette like så. Det blir et evig kaos. Sauen har mange rare uttrykk, de skjønner ingenting. Alt de skulle var å hoppe over gjerdet, men det ligger en stor, hvit klump i veien. Stablet oppå hverandre, sau på sau, som et stort tårn av bomullsdotter. Da får man ikke sove. Da ler man isteden og fantasien løper løpsk.

Jeg prøvde å telle kuer isteden. Jeg tenkte at de liker jeg jo ikke, så dem må da for pokker klare å hoppe over gjerdet slik at jeg blir trøtt og får sove. Har du noen gang sett en ku hoppe over et gjerde? Nei, ikke jeg heller. Jeg tror det er for tunge, hvertfall kommer de seg ikke over gjerdet når jeg prøver å telle dem. De står der bare og glaner dumt på det dumme gjerdet. Et gjerde av piggtrå og planker, såklart vil man ikke hoppe over dem.
Vi har vel alle hørt vitsen om oksen Teoball, han som så gjerne skulle på andre siden av gjerdet for å besøke den vakre kua med de store jura. (Hvis en ku kan være vakker, så var i alle fall denne slik.) Han tok sats og hoppet over gjerdet, og kua sa "åhh,Teoball", hvorpå oksen svarte "Nei nå kan du bare kalle meg Teo, for resten henger igjen på gjerdet!"

Det er klart at kuer ikke kan hoppe over gjerder.
Så lure er dem bare ikke.

Og når man først er inne på dette med gjerder og ting som skal hoppe over dem kan man jo likesågodt fortsette. Kråkeslottet vårt ligger vegg i vegg med et stort bakeri hvor det arbeides nesten hele natten. Det dundrer og bråker, men man blir da vant til det. Det eneste man ikke blir vant til er den gode lukten av nystekt gjærbakst. Det er forferdelig når man kjenner den deilige lukten midt i natten, frister ikke veldig med et tørt knekkebrød da. Men sulten blir man allikevel. Jeg tenkte at man kan jo bytte ut sauene med brød, det har vi jo nok av her. De lager jo ikke rare grimaser og snubler i vei så bein og ull flagrer om hverandre. Istedenfor bæææ så blir det brøøøøøø.... Ja, det kan funke. Men brød har jo ikke bein, så da kan de ikke hoppe heller, derfor går det ikke an å telle dem.

Hva skal man gjøre for å få sove? Jeg gir snart opp.. Jeg fikk et tips om å tenke på alle stedsnavn jeg kunne på bokstaven A, så fortsette på B og så videre.. Men når vet man at man har ramset opp absolutt alle man kan på A? Når skal man liksom gå videre til B? Jeg prøvde. Jeg tenkte at klarer jeg to så får det være bra. Men det er jaggu mange rare navn. Jeg kom til bokstaven D. Jeg kunne bare komme på Danmark.. Er det virkelig ingen flere steder på D, og er det virkelig noe som heter Apeland? Det gjorde meg egentlig bare mer forvirra. Skal man holde seg bare til Norge eller er hele verden med? Kan man finne på ting når man sitter fast? Hva om man sier et sted som ikke er på riktig da? Er det lov? Hvem kontrollerer at man har riktig kunnskap for eksempel? Nei, dette ga jeg opp... Jeg fikk enda et tips, jeg siterer: "Pønsk ut følgende når du ikke får sove: Hvordan ta livet av kongefamilien og komme unna med det"

Skal DET liksom få en til å sove godt om natta?
Hva med sov godt og drøm søtt?
Man må da være passe gal
hvis å planlegge mord er en søt drøm...

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sove. Ikke er jeg trøtt, selv om jeg egentlig er det. Jeg har vært oppe i altfor mange timer. Sover jeg ikke nå så blir jeg våken i enda flere timer. Det er ikke bra har jeg hørt. Men hva gjør man da? Legger seg ned i mørket og håper at Jon Blund tar seg en tur? Ja, jeg vet at det ikke er noe sjakktrekk å skru på pc'n når man ikke får sove, men man blir da lei når man har ligget og vridd seg i snart seks timer. Da kan man like så godt være våken og håpe at skolebøkene klarer å kalle frem en liten lur. Det er en ting som sjeldent slår feil. Men det er da så mye annet rart man kan tenke på. Hva skal man gjøre, hva må man gjøre, må man gjøre det nå? Haster det, kan det vente? Hva skal jeg gi til folk til jul? Hva skal jeg ha til middag i morgen? Ja, jeg burde nok tatt frem skolebøkene for mange timer siden, men det skal da litt mer til enn en time med sauer, kuer og andre rariteter til før jeg velger det alternativet. En søt drøm er alltid å foretrekke fremfor eksamenslesingen.

Så kjære deg,
hvem du nå enn er,
kan jeg få noen sove-godt-og-raskt-tips?
Kanskje jeg får sove til kvelden?

Is i magen...

Det er et uttrykk som sier at man skal ha ”is i magen”. Jeg lurer litt på hva man mener med akkurat dette. Skal man gå rundt med en kald klump inni seg? Blir man ikke kald og kynisk av slikt? Så vidt jeg vet er det ikke deilig å ha en klump i magen, i alle fall ikke hvis den er kald i tillegg. Nei, man mener nok noe helt annet. At man skal være kald og rolig, la tingene gå sin gang og vente på den rette anledningen. Det er ikke så veldig lett synes jeg. Heller ikke veldig morsomt. Hvordan skal man klare å holde seg rolig, når man mest av alt har lyst til at ting skal skje akkurat nå og ikke om en stund?

Min første jul - ingenting å smile av

Det blir som da jeg var liten og jeg ventet på å få åpne gavene på julaften. Jeg våknet tidlig opp på morgenen, snek i julestrømpa og ventet spent på hva alle gavene under juletre innehold. Hva skulle jeg være så heldig å få i år? Fikk jeg en av mine høyeste ønsker, eller var det noe annet fint som lå der? Vi sto opp tidlig på julaften, tidligere enn ellers i ferien.. Klokken åtte var familien samlet til frokost. Det var ikke bare den lille familien vår, men bestemor, tanter og onkler. Alt det ”gode” var spart til denne frokosten. Nybakt hvetekake, hjemmelaget jordbærsyltetøy og røkt ål er noe av tingene vi kunne fråtse i. Mange timer kunne vi sitte der, spise og snakke og vente i spenning på den store kvelden.

Vi har mange tradisjoner i forbindelse med julen, så jeg rakk aldri å kjede meg samme hvor spent jeg var. Etter ”juleotta” dro tante og jeg til kirken for å tenne lys på graven til farfar. Det har vi gjort så lenge jeg kan huske. En gang skal jeg vist ha spurt med høy stemme ”står jeg oppå farfar nå?” til min tantes fortvilelse.

Ventetiden virket uendelig lang da jeg var liten, men nå er alt så annerledes. Det er ikke lenger kjedelig å dra til kirken for å spille eller høre på dem som spiller, og alt virker bare så koselig. Middagen kan drøye ut utenatt det gjør noe særlig fra eller til. Alt har blitt kos, ikke bare spenning. Det var kos før også, men nå er alt så annerledes. Kanskje det har noe med at jeg begynner å bli "stor" og at jeg ikke er hjemme så mye? Eller har jeg rett og slett fått litt mer is i magen? Jeg er fortsatt like rastløs og utålmodig i enkelte situasjonen, så da er det vel greit at det finnes folk som minner meg på dette i ny og ne. Selv om jeg synes det høres mye mer morsomt ut med is, nonstop og peanøtter!

Jeg hater kuer...

Er det noe jeg er litt skeptisk til så er det kuer. Jeg kan ikke noe for det, det har bare alltid vært sånn. Mamma påstår at jeg var det allerede da jeg var født. Jeg var vel omtrent 5 år gammel da jeg så en ku for første gang på ordentlig. Før vi skulle gå inn sa jeg at jeg ikke ville inn fordi jeg var redd for kuer jeg. Mamma lurte litt, "javel, redd for ku ja, ho har vel aldri sett en ku før?". Jeg tok motet til meg og ble med inn i fjøset. Riktignok så gikk jeg ikke selv, jeg satt på armen til Eli. Etter fjøsturen var jeg fortsatt redd for kuer. Jeg vet ikke hva jeg var redd for, men skumle det var dem. Jeg mener å huske at jeg trodde de hadde hoggtenner...

"Fetter" Balder

Dette er noe som henger igjen. Da jeg var rundt 15 år skulle jeg teste ut dette på nytt. "Herregud, jeg kan vel ikke være redd for kuer fortsatt vel?" Vi var på sykkeltur hjem fra fotballtrening og det sto en ku med hode ut av et gjerde og jeg tenkte at jeg fikk hilse på den. Dum idé. Jeg stoppet sykkelen og lente meg forsiktig frem mot kua. Det var vel bare ti cm mellom oss da kua plutselig fant ut at den skulle si "Møøøøøø" skikkelig høyt og rygge alt den kunne. Jeg fulgte dens eksempel og rygget i en voldsom fart. Det var sykkel, armer og bein om hverandre. Jeg konkluderte med at jeg fortatt var skeptisk til disse dyra. På veien hjem brukte vi alltid å synge, og jeg sang "jeg hater kuer"- for full hals.

Millan og Rocky - hestene på gården der mamma bor

Et tredje møte med disse dyra fikk jeg da jeg var med for å hente høy på en gård. Etter at vi var ferdige med det vi skulle foreslo ho jeg var sammen med at vi skulle inn og titte på kalvene. Ja, akkurat tenkte jeg, det er en ting vi MÅ gjøre. Kremt. Det gikk fint, vi gikk forbi de store kuene og inn til kalvene. Søte dyr, ja greit nok. Men når dem nettopp har fått lapp i øre da er dem ikke akkurat rolige og avbalanserte. Men men, jeg var jo sammen med flere folk så det var null stress. Ja, plutselig var alle borte og jeg var alene igjen der inne. Hyggelig. Hva gjør man nå? Skal man gå ut helt på egenhånd eller skal man bare stå der til man blir savnet? Etter en stund bestemte jeg meg for det første alternativet. Ut døra og forbi dem megastore, menneskespisende dyra. Heldigvis var flokken min der ute og jeg overlevde. Utrolig nok.

Noen kattunger på gården...

Det ryktes at det er snille dyr. Javel, dem om det, JEG synes dem er litt smånifse fortsatt, selv om jeg vet dem ikke er farlig. Alle andre dyr går greit, hester, hunder, katter og kaniner. Null problem, men kuer? Nei takk! Selv om man høres litt tilbakestående ut når man ikke liker kuer. Men hvorfor kan ikke jeg mislike kuer når folk er redde for hester?

Åsne og Chilli - to kaniner jeg hadde før

Endelig fant jeg bildene av konfirmasjonsgaven jeg kjøpte til Brodærn.
En ekte beatlesfan blir glad av slikt.

Jentetur til London...

Jeg synes alle burde ta seg en tur til London. I fjor var jeg så heldig å få en Londontur i bursdagsgave av "søstra" mi.
Jeg hadde aldri vært der før og gledet meg som en liten unge.

Turen var flott, og jeg anbefaller virkelig alle en tur til London før eller siden.

Stor, god engelsk frokost, røde busser, trivelige folk og mange spennende opplevelser.

En flott by jeg har
lyst til å dra tilbake til!

Det ble ikke mye tid til shopping,
men jeg fikk kjøpt konfirmasjonsgave
til min Beatlesgale lillebror.
Det ble en stor (og dyrt) bildecollage fra "the beatles store".

Bildet var altfor stort til den praktiske, lille kofferten min, så fire lange timer gikk med til å traske langs Londons gater på utikk etter noe større. Gleden var stor da vi endelig fant en trillebag-lignendes ting som var stor nok, men da hadde beina våre fått nok og vi orket ikke mer shopping. Det gjør ikke noe, da har vi jo en grunn til å dra tilbake!

Dagen ble fin og brodærn ble storfornøyd.

- Storesøster er "ålræit" innimellom.

-for et herlig katteliv...

O-herlige studentliv...

...ja det er mange som tror at det er herlig og være student. Joda, det er ganske så deilig innimellom... Cafébesøk, konserter, klassefester og nye bekjentskaper. Det gjør ikke noe om man tar seg en øl midt i uka, snarere tvert i mot, og livet er ganske så herlig. Trenger ikke å jobbe, har bare fri til å gjøre akkurat hva man vil, og man lever i fryd og gammen på statens regning. Nu vel, det høres ut som et herlig liv, men er det egentlig det?

Noe som alle vet er at man har ganske så mye fri når man er student. Vel, for å si det slik, det smaker bedre med fri når man jobber. Som student har man alltid noe pensum som skulle vært lest, prøver man skulle forberedt seg til, eller oppgaver som nærmer seg innlevering. Selv om kanskje ikke alle er like flittige i løpet av året, så tar man det igjen i eksamenstiden. Den mer eller mindre månedslange tiden da man bare leser, drikker kaffe og forbanner seg selv for at man ikke har jobbet bedre med skolen da man hadde tid til å gå på kino og café. Hvor vanskelig kan det være å gjøre litt skole hver dag, hvorfor lærer man aldri? Skippertak fungerer kanskje greit nok, men det tar på. Når man endelig har ferie er man så sliten i hode at man lever i sin egen lille distré verden, og alle tror at man har blitt en sær student.

En annen ting er at studenter har det så godt fordi de slipper å jobbe og slite, de kan bare leve lykkelige dager mens staten betaler. Feil! Riktignok får man penger fra staten en gang i måneden, men man kan ikke leve noe luksusliv av den grunn. Etter at husleie er betalt må man velge om man skal ha det gøy eller godt. Sånn er det. Velger man en fuktig kveld eller to på byen får man spise knekkebrød og vann resten av måneden. Matprisene går opp men stipendet består. Bør ikke tro at vi får noe mer penger selv om staten vil ha sukkeravgift og skatt. Dessuten så skal jo mesteparten av pengene vi lever på nå betales tilbake den dagen vi er klare for arbeidslivet.

Jeg for min del skal nyte studentlivets glade dager i noen år til. Skal man først skaffe seg litt gjeld får man gjøre det ordentlig. Det blir nok tid til både cafékos og sene kvelder, men nudler og knekkebrød tror jeg det blir lite av. Nå skal det sies at jeg har blitt en ivrig knekkebrød-spiser, men jeg sløyfer heller en kveld ute fremfor å leve på nudler og grandis. Tror nok at det er en myte at studenter lever på bare nudler og grandiosa, selv om jeg ofte ser sultne studenter ved frysedisken i butikken.

Det er deilig å være student
i Trondheim...

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Lover at jeg kommer sterkere tilbake nå som internetten endelig virker litt mer stabil. Slenger inn noen bilder av en gammel eksamensoppgave jeg hadde. Mennesket og maskinen het den. Dette er mitt bidrag, professoren! Er evige liv det gode liv? Er det godt å leve når man får rødvin og biff intravenøst, eller er det rett og slett noe annet som må til for at man skal ha god livskvalitet? Professoren hadde det meste, ut fra høytaleren runget den gamle slageren "evighetsmaskin", i hylla hadde han alt han trengte, ekstra tarmer, hjerter og øyne. Ikke rart han hadde blitt over 100 år.. Tre lange dager og netter med eksamen ga et godt resultat, selv om det alltid har sin bakside!

Mmm.. milkshake

I dag har vi vært på Graffi og spist mat, en grillbar her i Trondheim. Jeg gledet meg veldig, det er et av favorittstedene mine her i byen. Jeg bestilte en salsaburger og ventet spent. Ville den være like god som på jobben tro? Jeg må nok desverre si at jeg ble skuffet. Ikke fordi burgeren ikke smakte godt, men fordi jeg synes biffburgeren på Skjærgården er mye bedre. Det er både en god og en dårlig ting.

God for at vi har så bra burger på jobben,
men dårlig fordi jeg ikke kan spise
burgere noe annet sted uten å bli skuffet.

Selv om burgeren var et lite nederlag veide det opp med den gode milkshaken de har på Graffi. Den er utrolig god, men altfor mektig. Da er det bra at man er ute med gode venner slik at man kan dele litt på!

Mmm.. Milkshake med cookies...
Er du i Trondheim bør du virkelig teste ut Graffi..
http://www.graffigrill.no/

Sommeren er over og nå er det bare minnene av den igjen. Det har vært en bra sommer selv om værgudene ikke har vist seg på sitt beste. Hva gjør man når det regner og er kjedelig i Norge? Jo, da pakker man kofferten og drar til varmere strøk, nærmere bestemt Marmaris i Tyrkia.

Med 46 grader i skyggen ble det lange dager ved vannkanten.. Slappe av og bare kose oss, deilig! Kveldene ble brukt til å spise god mat og utforske nattelivet. Vi testet også ut Hamham, tyrkisk bad og masasje. En spennende og litt rar opplevelse, men kroppen var jo så god som ny etterpå. Anbefalles!

En uke går fort når man er på ferie med gode venner, men neste år setter vi kursen tilbake igjen!

Hagen har mye godt å by på...

Man kan finne mye godt på sensommeren..
-bare man vet hvor man skal lete...

En tur ut i hagen og man kan småspise rips, solbær, plommer og epler..
Stikker man en tur opp til tæntis kan man finne
hjemmelaget eplekake med vaniljevisp..
Nam nam...

I dag var det slutt på sesongen på Skjærgården for i år. Litt trist å tenke på at det er et helt år til neste sommer, men sånn er det jo bare. Vi har hatt mye moro på jobb i år, og vi har blitt litt av en gjeng. Det har vært en herlig blanding av mennesker og vi har alle blitt ganske så gode venner. Håper på å se igjen alle sammen før neste sesong braker løs.

Sommeren går mot slutten og vi skriver august på kalenderen. Snart er det tid for å reise tilbake til Trondheim og fortsette med studiene. Jeg er ferdig med første året med markedskommunikasjon, og jeg føler at jeg har valgt riktig vei. Det blir spennende å se hvilke oppgaver som skal løses og hva vi skal lære for noe i år. Håper på å få det like moro på skolen dette året også, med artige og engasjerte forelesere.

Det har vært et spennende år, og det har vært morsomt og litt skummelt på en og samme gang. Moro å se at man kan klare seg selv, men litt skummelt å plutselig skulle klare alt på egenhånd også. Det er litt rart å flytte til en helt ny by så langt borte fra venner og familie, men litt deilig er det også. Da er man nødt for å prøve ut nye ting og bli kjent med nye mennesker. Jeg har truffet noen herlige personer i bartebyen, men noen av de har flyttet videre for å utforske andre steder og studieretninger. Håper på å bli kjent med like søte, snille og gode personer dette året.

Det blir ekstra koselig å se vennene sine når man bor så langt borte fra dem. Jeg tar ikke vennene mine for gitt, og det er så stas å få besøk. Snakke om alt og ingenting, bare være sammen og finne på masse sprell. Når man har besøk opplever man byen på en helt annen måte enn når man bare går frem og tilbake til skolen. Håper det er noen som vil komme på besøk til meg i året som kommer også. Nytt av året (forhåpentligvis) er en sovesofa på det store rommet mitt. Litt hyggeligere å komme på besøk når man kan sove godt.

- Venner er den familien man velger selv -

Så var det sommer og tid for å dra på countryfestival i Seljord for andre gang. I år som i fjor, det var helt magisk. Nye mennesker og mange artige sprell. Like harry som før, men hva gjør vel det når det er liv og røre. Onsdag til søndag med fest og artigheter, gode venner og nye bekjentskaper. Koselig!

Det var en deilig liten miniferie, men et lite minus da vi punkterte på vei hjem. Men hva er vel ikke bedre enn å vente i en halv evighet i solsteken på E6? Tja, det er jaggu ikke godt å si. Jeg tror vel kanskje det hadde vært hakket bedre om jeg ikke brått hadde blitt fyllesyk der jeg sto. Jaja, sånn kan det gå.

Heldigvis for oss så kom redningspatruljen vår til unnsetning. Takk til Raymond, Lars-Håkon og Andrè for redningen. Magnus var også en strålende sjåfør, jaggu glad for at jeg slapp å kjøre bil hjem på søndagen..

En magisk festival som alltid
sammen med verdens beste Linn.
Bare ett år til neste gang!

Liten, men søt. Dette er Sigurd. En kastrert hannkatt som har levd i 7 gode år, og som fortsatt har det ganske så godt. Liker seg best i toppen av et tre når det er hunder på besøk, og ser helst at det ikke er noen på besøk i det hele tatt. Er skeptisk av natur, og særlig til nye damer i huset. Heller ikke særlig glad i vann, og holder seg derfor langt unna badet. Sitter trofast i gangen og venter til man har pusset tennene. Har en lei uvane med å måtte tisse en gang mellom 4 og 7 på natten. Ikke alltid like moro for eierne som ligger i dyp koma rundt den tiden.

Ellers veldig søt og snill, kosete som bare det. Elsker å ligge i sengene til familien, og ser helst at han får ta hele senga for seg selv. Det er jo han som er sjefen. Blir ekstra glad når familien sier "er Sigurd melkepus" og går mot kjøleskapet. Kan noen triks, men ikke så glad i å røpe dem her og nå.

Noen ganger har far i huset lyst til å sende Sigurd i en Norgespakke opp til Trondheim, når Sigurd blir altfor innpåsliten og kosete, men det har ikke skjedd enda. Har en strålende hukommelse, og koser Ida med en skeptisk mine når hun kommer hjem på besøk fra Trondheim. Etter den beskjedne hilsingen på trappen bruker han som regel å følge etter Ida som en klegg, vet jo aldri hvor lenge hun blir hjemme. Heldigvis har hun vært hjemme en god stund nå, så hun får lov til å ligge alene om natten. I disse sommertider kryr det av flått, og merkelig nok så får ikke Sigurd lov til å ligge så mye i sengen som han gjør om vinteren. Men det gjør ikke noe, for det er nok av nattskift å ta om sommeren, så mye mus æ gett..

"Lille" Petter edderkopp...

Det bruker å være gøy på landet, men når høsten kommer krypende kommer også mange ekle kryp frem fra loft og kjeller.To dager på rad har vi hatt besøk av edderkoppene fra kjelleren.De er ikke akkurat av den lille typen.
Det hjelper ikke at de kryper opp etter de hvite veggene våre heller..
Æsj! Som den ivrige "fotografen" jeg er så måtte jeg ta et par bilder av dem.
Men jeg skal innrømme at jeg var tøffest etter at de var kverket.

Det bringer ulykke å drepe en edderkopp heter det seg, så nå får vi se da..
Det er godt jeg ikke er tøff nok til å drepe dem selv!

Noen bilder fra jobben...

Ro ro til fiskeskjær..

Søndag dro vi ut en tur for å prøve fiskelykken.. Etter å ha tøffet i et kvarters tid med snekka kom vi ut til singleøya og vi gjorde oss klare for å ta i mot makrellen.. Litt strev med å få dreggen til å ligge, men vi fikk omsider lagt oss til ro. Sjøen stilnet også etterhvert og det ble en vakker kveld på sjøen, hvis man ser bort i fra alle de hensynsløse båtførerene som cruiset forbi. Makrellen lot derimot vente på seg i vår båt, det var bare resten av slekta i nabobåten som fikk napp etter napp..

Tiden ruslet av sted og det var riktig så avslappende å sitte der med en kopp kaffe og skravle løst om alt og ingenting med pappa og Nina. Makrellen var ikke å se noen steder bortsett fra på ekkoloddet.. Det rykket pluselig til i snøret mitt og jeg livnet til. Var det en makrell som snuste på snøret tro? Etter enda et par rykk bestemte jeg meg for å dra opp å se hva det var for noe. Skuffelsen var stor da jeg fikk se at snøret var fullt av brennmanet. Det var ikke annet enn å få vekk maneten og agne på nytt. Ikke nok med det, brennmaneten ga seg ikke med det første.. Etter tre-fire ganger med agnbytte slapp jeg snøre ut for siste gang, men nå med sild fra onkel petter. Hadde silda noe å si?

Det gjorde susen, eller var det manet nå igjen? Det nappet mye sterkere denne gangen, kanskje det var fisk? Jeg rykket til et par ganger før jeg bestemte meg for å se hva fangsten var. Pappa var i gang med å dra opp snøre sitt, bare jeg ikke hadde fått han på kroken.. Jeg var veldig skeptisk, men så fikk jeg se den, en stor makrell! Jeg ble så overrasket at det var bare så vidt at jeg fikk den ombord.. Makrellen ville ikke gi seg uten kamp, og det ble blod over alt, men nå var den endelig fanget.

Så da ble det både kokt og stekt makrell i bryggerhuset hos bestemor til kveldsmat.
Nam nam!

Sommeren er her...

Så deilig, sommeren har kommet for fullt til Ullerøy!
I dag har det vært 35 grader i skyggen.
Da er det ikke annet å gjøre enn å dra ned på stranda.

Ingenting er som å plaske rundt i vannet når sola steker.
Livet er herlig!

Henrik, Tæntis og jeg
har kosa oss ved leirskolen i dag.

En liten vandring i mormors hage..

En liten hagevandring hos mormor i dag.
Selv om de graver og står i der nå så
finnes det en del fine blomster der.
Det kommer bare an på øyet som ser!



En liten blomstermaur også ser det ut til..

Mormor liker ikke å bli tatt bilde av,
men jeg klarte å lure ho allikevel.
Her ble jeg tatt bilder av da jeg var lita også.
Ganske så fint motiv!