Endelig er tiden for å levende lys her igjen.
En lun og herlig stemning.
Lyngen fikk bli med inn i gangen, pynter opp med sin sjarmerende farge.
..når lille pusen Stripa lar den være i fred.. Jord utover gulvet er ikke moro..
Den gamle barnestolen er etter svigerfar.
Synes den passer godt inn med de andre gamle tingene i den lange gangen.
Josefine slapper av på den gamle, slitte stolen i gangen.
Jeg synes den er fin, selv om malingen er slitt og oppskrapet.
Den gamle vaskeservanten har jeg arvet fra min oldemor.
Den har stått i barndomshjemmet mitt, som også var hennes hjem en gang i tiden.
Før var den malt lag på lag, men Bestemor har pusset den opp.
Gamle ting er koselig, og særlig når de har gått i arv i familien.
Da jeg flyttet for meg selv var jeg så heldig og få den med meg.
Hvis jeg lovte å ta godt vare på den
-og det gjør jeg jo.
Den lille blå duken har jeg funnet på gjenbruksbutikken.
Mormor jobber der, så jeg er ofte innom.
Falt for den søte lyseblå fargen og bare måtte ha den.
Gjorde et lite kupp, for jeg fikk den for bare fem kroner(!)
Det er jo nesten for godt til og være sant.
Ønsker alle en riktig god torsdag!
Så kjempekoselig ut, Ida! Gamle ting er vakkert når de er gamle. Ikke nye ting med gammelt preg. Gleder meg til å besøke dere igjen. Ole Henrik også :) Klems fra Anette.
SvarSlettTakk for hyggelig hilsen på bloggen min! Følger jeg deg også ;) Kjempefin blogg du har. Har kost meg med innleggene dine :-) Og nydelige bilder du deler, ser ut som du har et fint hjem :) Ha en nydelig kveld. Klemmer fra Cecilie
SvarSlett