Postkort fra oktober..

I dag øser regnet ned og alt er grått og trist.

Høsten viser seg virkelig fra sin minst sjarmerende side.

Nå husker jeg godt hvorfor jeg egentlig ikke liker denne tiden på året..

 

Vi kan jo egentlig ikke klage..

Det har vært mange fine dager og lite regn den siste tiden..

Men jeg synes ikke regn er noe gøy uansett, 

hvertfall ikke når det øser ned slik som nå..

 

Da er det godt å kunne tenke tilbake på de herlige dagene vi har hatt tidligere..

 

 

En vakker høstdag tidligere i oktober pakket vi med oss nistemat og drikke..

Sammen med et vennepar var vi klare for å nyte dagen ute på tur.

Vel, vi gikk ikke så veldig lange turen

Faktisk bare et par steinkast i fra huset.

(..det er ikke alltid like lett når man har med seg tre barn under 3år. )

Vi tente bål og koste oss med pølser, 

drakk kaffe og kakao

og hadde med litt tursjokolade..

 

Barna krabbet, klatret og koste seg stort med å være ute på tur.

Det er ikke mye som skal til for at det skal bli spennende..
 

Sigrid hadde ikke lyst til å dra hjem igjen, 

det var jo så moro å få gå på "fjellet".

Det var en idyllisk søndag

Akkurat passe varmt og stårlende vær..

Det var rene postkort-stemningen..

Stor kontrast til dagen i dag..

Frister ikke så veldig å gå ut..

Heldigvis har ikke alt løvet falt ned riktig enda, 

så da haster det ikke...

(alltids noe husarbeid som kan gjøres.. det tar i allefall aldri slutt..)

 

Ha en fin tirsdag!

Herlig høst..

Nå kan man trygt si at høsten er her..

Kjenner det i hele kroppen..

Den fantastiske energien man får om sommeren er borte

og det er litt ekstra tiltak å sette igang med ting

I hvertfall så føler jeg det sånn..

De lyse, klare fargene er byttet ut med bruntoner i naturen..

Enda kan vi nyte noen herlige farger før de går helt i vinterdvalen sin..

Høsten er alltid litt trist synes jeg...

Kanskje det henger igjen fra jeg gikk på skolen og feriefølelsen var over..

Men nå har jeg sakte men sikkert begynt å sette litt pris på den også..

Det er jo faktisk fint å være ute selv om man ikke kan gå i shorts..

Kattene synes det er ekstra stas å være med når jeg holder på ute om dagen..

Det er jo så gøy når jeg raker i løvet..

(..det er godt noen synes det er morsomt å rake..)

Egentlig er det en takknemlig jobb å rake løv,

Det er ikke mye som skal til før man ser resultater.

Vel, hvis man raker etter at alt løvet har falt ned riktignok..

Stripa, Kjakan og jeg gjorde en hederlig innsats tidligere i uken.

 

Det var ikke ett løv å se..

-i hvertfall ikke på bakken

 

Nå ser det ikke ut som om vi har gjort noe i det hele tatt,

så vi må nok til pers igjen..

 

 

Nytt av året er henger til gressklipperen.

Det var Bonden sitt forslag.

Han mente på at det ville være kjekt..

Jeg var litt motvillig til å begynne med..

Tenkte nok at det var gutter i et nøtteskall.. 

Hvis det ikke bråker er det ikke noe gøy..

 

Hva er da galt med en god, gammeldags trillebår liksom?

 

Så nå har jeg altså fått meg en liten henger

Jeg skal innrømme at det faktisk er ganske så praktisk,

selv om det kanskje ikke var en absolutt nødvendighet..

Stripa er i allefall fornøyd,

nå har han et sted han kan slappe av mens andre gjør den kjedelige jobben..

Ha en god lørdagskveld!

 

 

Grått er det nye hvitt..

Ja det er mitt motto om dagen,
-grått er det nye hvitt!

Jeg synes det er fint med lyst interiør,

men jeg har vel aldri helt falt for hvitt-hvitt i alle rom..

-ikke før nå..

Vel, riktignok etter at jeg bestemte meg for at grått var det nye hvitt.

Jeg simpelten elsker gråfarge,

og får lyst på alt mulig rart når det er grått..

 Tidligere i sommer malte jeg i gangen vår..

Selvfølgelig ble det grått..

Her er det så mye hvitt..

Tak, vegger, lister og gulv..
(..og en del hvite møbler..)

 

Det blir for kjedelig.. 

Så nå har vi fått en freshere inngang synes nå jeg..

Ikke alt er bloggbart, bjørkehjerte trenger en liten oppgradering..

Jeg har også valgt å male gangen innenfor, 

men der har jeg gjort omvendt og bare malt dørene.

Det er en ganske lang og smal gang, 

og hadde jeg malt veggene der også ville det blitt like mye grått som det var hvitt..

Kan jo ikke bli for mye grått heller

(..det finnes jo så mye annet jeg kan male grått... hihi)

Det blir nok flere maleprosjekter etterhvert..

Kreativiteten bobler nesten over..

 

Men jeg får prøve å styre meg litt

så ikke Bonden blir lei av grå sånn med en gang.. 

Nå har jeg så smått begynt å glede meg litt til jul..

Det er jo egentlig altfor tidlig, 

men jeg blir vel litt påvirket av at det er jul i alle butikkene..

Kan nesten ikke vente med å pynte den nymalte gangen min..

Ha en strålende torsdag!

..her er det grått og trist.. min forkjærlighet for grå har foreløpig ikke smittet over på været..

Min første elgjakt..

Årets elgjakt er i gang,

og jaktlaget her har allerede felt en god del av kvota si.

Tidligere i uka slang jeg med meg Bonden en tur..

 Varme klær, god niste og kakao på termosen..

En stille og fin morgen..

Hører på radioen, 

lytter etter elghundene..

Venter i spenning på at elgen skal dukke opp.. 

Men det kom ingen elg,

i hvertfall ikke til vår post..

Litt kjedelig i grunn.. 

Men det har man jo ingen garanti for..

(jeg hadde nesten regnet med det, typisk min flaks..)

Jeg får hive meg på ved neste mulighet igjen..

Det var jo ganske så koselig og få være sammen med Bonden min

selv om vi ikke så et eneste dyr...

(ikke engang et lite rådyr)

 

Gjør jo godt for kropp og sjel som dem sier..

Mye frisk (kald) luft, fin natur og (fraværende) dyreliv.

 

Det er i allefall deilig å gjøre noe annet enn jobbsøking og husarbeid en dag.

Og det aller beste er jo at matpakka smaker ekstra godt når man er ute på tur.

Det frister til gjentakelse...

 

Ønsker dere en herlig torsdagskveld!

Saueflokken vår..

I år som i fjor har sauene kost seg ute på beite. 

Grønt gress, sol, lett bris og herlig natur..

Rene idyllen

(..vel.. sett bort i fra at det finnes regn, klegg, flått og fluer)

Lille nuffa vår elsker å være med opp til sauene.

Det første "ordet" hennes var "bææææhh"

og det viser seg at sau er favorittdyret hennes.

 (noe som også har resultert i å ha sett film fra sauebeite x-antall ganger midt på våkenatta)

 

Herlige dyr er det i allefall, 

og de er minst like glad som Sigrid når vi kommer på besøk.

Nå har de atter en gang tatt turen inn i fjøset

og er klare for vinteren.

Guttæne skal videre på "ferie",

men noen små lam blir igjen her hos oss også. 

Sånn er det når man bor på gård..

Det var riktignok en sau som ikke ble med oss inn fra beite i år..

Vår kjære Berta kjente litt på alderen og døde plutselig.

Veldig kjedelig siden det var den aller første sauen vi hadde. 

Heldigvis er ikke Sigrid så stor at ho forstår sånt enda. 

Berta var lederen i flokken og var alltid først i matfatet.

Ho kunne til tider være rimelig innpåsliten med sine sirkuskunster.

Hvis jeg gikk med matbøtta i hånda hoppa ho opp som en sirkushest

og ville opp i bøtta.

Berta var alltid den som var mest kontaktsøkende og kosete, 

så det blir rart når ho ikke er i fjøset mer.

Det er heldigvis en hel flokk å ta av, 

så det blir nok flere muligheter til kos. 

Ha en fin mandag!

Min beste venns bryllup

I sommer var det tid for min beste venns bryllup 

og jeg var så heldig at jeg fikk det ærefulle oppdraget med å være forlover.

Vi har kjent hverandre siden ungdomsskolen og selv om kontakten har vært litt opp og ned har vi alltid vært bestevenner. Det å bli spurt om å være forlover er en stor ære, og selv om jeg ble litt overrasket, var jeg utrolig stolt og glad for tilliten. 

Jeg ble også spurt om jeg kunne hjelpe til med pynt og dekorasjon,
noe jeg selvfølgelig også sa ja til.
..jeg elsker jo sånne ting..

Spennende og morsomt, men samtidig krevende.
Det blir litt annerledes når man skal hjelpe noen andre,
ikke sikkert de liker det akkurat som en selv gjør.
Men heldigvis er ikke bestevenninna mi så vanskelig på det viset.

Vi startet opp i god tid før bryllupet.

Det var ikke alltid like effektivt, 

men vi fikk jo kvalitets-skravletid og lunsj samtidig

så det gjorde jo ikke noe at det dro litt ut i tid..

 Som om det ikke var utfordrene nok å være effektiv og kreativ med småbarn kravlende rundt oss hadde vi en utfordring i forhold til bryllupet. 
Det skulle holdes et godt stykke utenfor Bodø og alt vi gjorde i stand skulle fraktes oppover i en bil.
Vi valgte å gjøre ferdig så mye som mulig her hjemme, regnet nemlig med å ha mer enn nok oppgaver når vi endelig kom oss opp til nord. 

Temaet falt seg ganske så naturlig på sjø og strandliv siden bryllupet skulle holdes på en øde øy i nord.
(..det føltes i allefall slik tidlig søndag morgen da vi ikke fant oss noe dagen-derpå-mat..)

Vi slet litt med å få det "pyntet nok" for bryllup, det er ikke så mye glitter og stas i noen av oss, men begge ble vi veldig fornøyde med resultatet.. 
Så da må det jo være bra, det viktigste er jo tross alt at bruden er fornøyd. 

Nesten ferdig bordkort

Matchende barmeny må man jo ha..

 Med papirlykter hengende fra fiskenot i taket

 satte vi prikken over i'en,

og den litt triste gymsalen ble forvandlet til et fint festlokale. 

Utgangspunktet - en litt trist gymsal

Vi koste oss ut i de seine nattetimer og festen ble en stor suksess. 

For min del ble det en vellykket og minnerik feiring, og jeg håper at brudeparet er like fornøyd. 

Tusen takk for tilliten, det har vært en morsom og spennende utfordring,

og jeg er veldig glad for at jeg fikk lov til å gjøre mitt for at det skulle bli en flott dag.

Gratulerer så mye kjære Monica & Sten Rudi