onsdag 18. november 2009

Sov i ro og god natt...

Du ligger og vrir deg i sengen. Klokka tikker. Fra den ene stillingen til den andre. Du får ikke sove. Det er for varmt, av med dyna, nei nå ble det for kaldt. Varmt, kaldt, varmt igjen... Du titter på klokka, teller timene.
Faen, det er ikke lenge til den ringer. Du får ikke sove... Du vet du skal opp igjen med en gang du såvidt har nådd drømmeland.. Helsike, skulle ikke tatt den siste koppen med kaffe tenker du.. Vrir deg i sengen igjen. Ingenting er behagelig. Klarer ikke ligge stille. Irriterer deg over alle lydene som kommer når alt blir stille. Hvorfor kan jeg ikke bare sovne tenker du.. Det blir en lang dag. Gleder deg til du kan legge deg når du kommer hjem igjen.
Da ringer klokka
. Det er morgen.

Noen ganger er det skikkelig vanskelig å få sovet. Jeg vet ikke om noe som er mer irriterende enn det. Det dummeste man kan gjøre er å telle timene til man skal stå opp, men hvordan kan man la være? Man liksom titte på klokka, regne ut hvor lang tid det er til den skal ringe. Tenker at nå MÅ jeg sove ellers blir jeg trøtt i morgen.
Jeg har prøvd det meste
. Spise før jeg legger meg, ikke spise før jeg legger meg, dusje, skifte på sengen, lese, høre på musikk, spise en banan... Jeg har til og med prøvd å telle sauer, men noen ganger er det ingenting som hjelper. I dag er en slik dag. Eller det er en slik natt. Riktignok har jeg fri i morgen, men irriterende er det allikevel. Nå er spørsmålet, skal jeg sove? Sovner jeg nå så sover jeg vel hele dagen. Skal jeg bare blåse i det? Får jeg med meg det jeg leser på til eksamen i morgen da tro? Jeg er usikker..



Jeg merker det på kvelden. Er hodet fullt av tanker, det være seg gode eller onde, kreative eller kjedelig, vet jeg at jeg ikke får sove. Da må man rense hode, selv om det ikke er den enkleste saken i verden. Jeg er noen ganger litt for kreativ, og da må jeg bare stå opp og tegne ned det jeg tenker på. Noen ganger er jeg ikke kreativ i det hele tatt, men jeg får ikke sove allikevel. Det er ikke noen fasit på når jeg får sove eller ei, og jeg har ikke noe svar på hva jeg skal gjøre for å få sove heller. I dag var en slik dag. Det fantes bare ingen gode stillinger å sove i. Jeg har prøvd å telle sauer. Ja, det hørte man jo alltid om som liten.


"Tell sauer, da sovner du til slutt!".

Ehh, har du noen gang prøvd å telle dem? Jeg starter så fint, ser den første sauen komme løpende i full fart for å hoppe over gjerdet. Den kommer seg fint over, også den neste og sauen etter der igjen. Men så skjer det noe, den fjerde sauen snubler oppe i lia og ramler nedover som en stor, hvit og myk snøball. Den femte sauen rekker ikke å stanse, den snubler i den fjerde. Den sjette like så. Det blir et evig kaos. Sauen har mange rare uttrykk, de skjønner ingenting. Alt de skulle var å hoppe over gjerdet, men det ligger en stor, hvit klump i veien. Stablet oppå hverandre, sau på sau, som et stort tårn av bomullsdotter. Da får man ikke sove. Da ler man isteden og fantasien løper løpsk.

Jeg prøvde å telle kuer isteden. Jeg tenkte at de liker jeg jo ikke, så dem må da for pokker klare å hoppe over gjerdet slik at jeg blir trøtt og får sove. Har du noen gang sett en ku hoppe over et gjerde? Nei, ikke jeg heller. Jeg tror det er for tunge, hvertfall kommer de seg ikke over gjerdet når jeg prøver å telle dem. De står der bare og glaner dumt på det dumme gjerdet. Et gjerde av piggtrå og planker, såklart vil man ikke hoppe over dem.
Vi har vel alle hørt vitsen om oksen Teoball, han som så gjerne skulle på andre siden av gjerdet for å besøke den vakre kua med de store jura. (Hvis en ku kan være vakker, så var i alle fall denne slik.) Han tok sats og hoppet over gjerdet, og kua sa "åhh,Teoball", hvorpå oksen svarte "Nei nå kan du bare kalle meg Teo, for resten henger igjen på gjerdet!"

Det er klart at kuer ikke kan hoppe over gjerder.
Så lure er dem
bare ikke.


Og når man først er inne på dette med gjerder og ting som skal hoppe over dem kan man jo likesågodt fortsette. Kråkeslottet vårt ligger vegg i vegg med et stort bakeri hvor det arbeides nesten hele natten. Det dundrer og bråker, men man blir da vant til det. Det eneste man ikke blir vant til er den gode lukten av nystekt gjærbakst. Det er forferdelig når man kjenner den deilige lukten midt i natten, frister ikke veldig med et tørt knekkebrød da. Men sulten blir man allikevel. Jeg tenkte at man kan jo bytte ut sauene med brød, det har vi jo nok av her. De lager jo ikke rare grimaser og snubler i vei så bein og ull flagrer om hverandre. Istedenfor bæææ så blir det brøøøøøø.... Ja, det kan funke. Men brød har jo ikke bein, så da kan de ikke hoppe heller, derfor går det ikke an å telle dem.



Hva skal man gjøre for å få sove? Jeg gir snart opp.. Jeg fikk et tips om å tenke på alle stedsnavn jeg kunne på bokstaven A, så fortsette på B og så videre.. Men når vet man at man har ramset opp absolutt alle man kan på A? Når skal man liksom gå videre til B? Jeg prøvde. Jeg tenkte at klarer jeg to så får det være bra. Men det er jaggu mange rare navn. Jeg kom til bokstaven D. Jeg kunne bare komme på Danmark.. Er det virkelig ingen flere steder på D, og er det virkelig noe som heter Apeland? Det gjorde meg egentlig bare mer forvirra. Skal man holde seg bare til Norge eller er hele verden med? Kan man finne på ting når man sitter fast? Hva om man sier et sted som ikke er på riktig da? Er det lov? Hvem kontrollerer at man har riktig kunnskap for eksempel? Nei, dette ga jeg opp... Jeg fikk enda et tips, jeg siterer: "Pønsk ut følgende når du ikke får sove: Hvordan ta livet av kongefamilien og komme unna med det"

Skal DET liksom få en til å sove godt om natta?
Hva med sov godt og drøm søtt?
Man må da være passe gal
hvis å planlegge mord er en søt drøm...

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sove. Ikke er jeg trøtt, selv om jeg egentlig er det. Jeg har vært oppe i altfor mange timer. Sover jeg ikke nå så blir jeg våken i enda flere timer. Det er ikke bra har jeg hørt. Men hva gjør man da? Legger seg ned i mørket og håper at Jon Blund tar seg en tur? Ja, jeg vet at det ikke er noe sjakktrekk å skru på pc'n når man ikke får sove, men man blir da lei når man har ligget og vridd seg i snart seks timer. Da kan man like så godt være våken og håpe at skolebøkene klarer å kalle frem en liten lur. Det er en ting som sjeldent slår feil. Men det er da så mye annet rart man kan tenke på. Hva skal man gjøre, hva må man gjøre, må man gjøre det nå? Haster det, kan det vente? Hva skal jeg gi til folk til jul? Hva skal jeg ha til middag i morgen? Ja, jeg burde nok tatt frem skolebøkene for mange timer siden, men det skal da litt mer til enn en time med sauer, kuer og andre rariteter til før jeg velger det alternativet. En søt drøm er alltid å foretrekke fremfor eksamenslesingen.

Så kjære deg,
hvem du nå enn er,
kan jeg få noen sove-godt-og-raskt-tips?
Kanskje jeg får sove til kvelden?

søndag 15. november 2009

Is i magen...

Det er et uttrykk som sier at man skal ha ”is i magen”. Jeg lurer litt på hva man mener med akkurat dette. Skal man gå rundt med en kald klump inni seg? Blir man ikke kald og kynisk av slikt? Så vidt jeg vet er det ikke deilig å ha en klump i magen, i alle fall ikke hvis den er kald i tillegg. Nei, man mener nok noe helt annet. At man skal være kald og rolig, la tingene gå sin gang og vente på den rette anledningen. Det er ikke så veldig lett synes jeg. Heller ikke veldig morsomt. Hvordan skal man klare å holde seg rolig, når man mest av alt har lyst til at ting skal skje akkurat nå og ikke om en stund?

Min første jul - ingenting å smile av


Det blir som da jeg var liten og jeg ventet på å få åpne gavene på julaften. Jeg våknet tidlig opp på morgenen, snek i julestrømpa og ventet spent på hva alle gavene under juletre innehold. Hva skulle jeg være så heldig å få i år? Fikk jeg en av mine høyeste ønsker, eller var det noe annet fint som lå der? Vi sto opp tidlig på julaften, tidligere enn ellers i ferien.. Klokken åtte var familien samlet til frokost. Det var ikke bare den lille familien vår, men bestemor, tanter og onkler. Alt det ”gode” var spart til denne frokosten. Nybakt hvetekake, hjemmelaget jordbærsyltetøy og røkt ål er noe av tingene vi kunne fråtse i. Mange timer kunne vi sitte der, spise og snakke og vente i spenning på den store kvelden.

Vi har mange tradisjoner i forbindelse med julen, så jeg rakk aldri å kjede meg samme hvor spent jeg var. Etter ”juleotta” dro tante og jeg til kirken for å tenne lys på graven til farfar. Det har vi gjort så lenge jeg kan huske. En gang skal jeg vist ha spurt med høy stemme ”står jeg oppå farfar nå?” til min tantes fortvilelse.



Ventetiden virket uendelig lang da jeg var liten, men nå er alt så annerledes. Det er ikke lenger kjedelig å dra til kirken for å spille eller høre på dem som spiller, og alt virker bare så koselig. Middagen kan drøye ut utenatt det gjør noe særlig fra eller til. Alt har blitt kos, ikke bare spenning. Det var kos før også, men nå er alt så annerledes. Kanskje det har noe med at jeg begynner å bli "stor" og at jeg ikke er hjemme så mye? Eller har jeg rett og slett fått litt mer is i magen? Jeg er fortsatt like rastløs og utålmodig i enkelte situasjonen, så da er det vel greit at det finnes folk som minner meg på dette i ny og ne. Selv om jeg synes det høres mye mer morsomt ut med is, nonstop og peanøtter!

søndag 1. november 2009

Jeg hater kuer...



Er det noe jeg er litt skeptisk til så er det kuer. Jeg kan ikke noe for det, det har bare alltid vært sånn. Mamma påstår at jeg var det allerede da jeg var født. Jeg var vel omtrent 5 år gammel da jeg så en ku for første gang på ordentlig. Før vi skulle gå inn sa jeg at jeg ikke ville inn fordi jeg var redd for kuer jeg. Mamma lurte litt, "javel, redd for ku ja, ho har vel aldri sett en ku før?". Jeg tok motet til meg og ble med inn i fjøset. Riktignok så gikk jeg ikke selv, jeg satt på armen til Eli. Etter fjøsturen var jeg fortsatt redd for kuer. Jeg vet ikke hva jeg var redd for, men skumle det var dem. Jeg mener å huske at jeg trodde de hadde hoggtenner...


"Fetter" Balder

Dette er noe som henger igjen. Da jeg var rundt 15 år skulle jeg teste ut dette på nytt. "Herregud, jeg kan vel ikke være redd for kuer fortsatt vel?" Vi var på sykkeltur hjem fra fotballtrening og det sto en ku med hode ut av et gjerde og jeg tenkte at jeg fikk hilse på den. Dum idé. Jeg stoppet sykkelen og lente meg forsiktig frem mot kua. Det var vel bare ti cm mellom oss da kua plutselig fant ut at den skulle si "Møøøøøø" skikkelig høyt og rygge alt den kunne. Jeg fulgte dens eksempel og rygget i en voldsom fart. Det var sykkel, armer og bein om hverandre. Jeg konkluderte med at jeg fortatt var skeptisk til disse dyra. På veien hjem brukte vi alltid å synge, og jeg sang "jeg hater kuer"- for full hals.

Millan og Rocky - hestene på gården der mamma bor

Et tredje møte med disse dyra fikk jeg da jeg var med for å hente høy på en gård. Etter at vi var ferdige med det vi skulle foreslo ho jeg var sammen med at vi skulle inn og titte på kalvene. Ja, akkurat tenkte jeg, det er en ting vi gjøre. Kremt. Det gikk fint, vi gikk forbi de store kuene og inn til kalvene. Søte dyr, ja greit nok. Men når dem nettopp har fått lapp i øre da er dem ikke akkurat rolige og avbalanserte. Men men, jeg var jo sammen med flere folk så det var null stress. Ja, plutselig var alle borte og jeg var alene igjen der inne. Hyggelig. Hva gjør man nå? Skal man gå ut helt på egenhånd eller skal man bare stå der til man blir savnet? Etter en stund bestemte jeg meg for det første alternativet. Ut døra og forbi dem megastore, menneskespisende dyra. Heldigvis var flokken min der ute og jeg overlevde. Utrolig nok.


Noen kattunger på gården...

Det ryktes at det er snille dyr. Javel, dem om det, JEG synes dem er litt smånifse fortsatt, selv om jeg vet dem ikke er farlig. Alle andre dyr går greit, hester, hunder, katter og kaniner. Null problem, men kuer? Nei takk! Selv om man høres litt tilbakestående ut når man ikke liker kuer. Men hvorfor kan ikke jeg mislike kuer når folk er redde for hester?


Åsne og Chilli - to kaniner jeg hadde før