En liten oppdatering...

Nå har folk faktisk begynt å følge med på bloggen min, så da er det vel tide på med en liten oppdatering. Grunnen til at jeg ikke har skrevet på en stund er vel for at jeg har vært en tur på Sjøvang, eller HØTTA som dem sier her oppe. Det er alltid like deilig å være der, selv om man skal sitte å jobbe med skolearbeid. Denne gangen var det forbrukeratferd det skulle jobbes med, nærmere bestemt et case om Borettslaget av Robert Stoltenberg. Det er jo egentlig en ganske artig oppgave, men kjedelig å se på når man må. Rart med det der gett..

Jeg har ikke bare sittet med nesa ned i skolebøkene. Fredag ble jeg invitert på spaghettifest å Blakstad, med Helges fantastiske spaghettisaus. Slå den den som kan! Lørdag skulle jeg ta bussen inn til Batnfjorden for å handle litt i butikken. Den går tydeligvis ikke kvart på som vanlig, men fem på halv, og det gjorde sitt til at jeg la ut på den lange gåturen til butikken i stede. Det er jo ikke akkurat flusst av busser som går på Gjemnes i helgene. Da jeg var halvveis fant jeg ut at bussen gikk tilbake 14.55, og hele veien frem vekslet jeg mellom å være positivt og negativt innstilt til om jeg kom til å rekke den. Vel fremme, 14.47 var jeg overraskende nok ganske positivt innstilt på å ta bussen tilbake. Handlingen gikk kjapt, tror jeg satte ny personlig rekord. Det hele gikk fint frem til køen i kassa. Ho skulle jo bruke lang tid, såklart skulle ho det. Snek gjorde ho og. Som den turisten jeg var så hadde jeg med meg ryggsekk, mye mer praktisk når det er en halv dagsmarsj til sivilisasjonen, eventuelt tilbake til hytta. Tenkte i noen dyrebare minutter i kø at det sikkertnok er lettere å pakke i en pose, og alt så ut til at dette skulle gå med knapp margin. Den gang ei. Tross i NM-medalje i rask shopping, så fikk jeg et glimt av bakenden på bussen da den svingte elegant ut på veien. Fillærn!
Så da var det bare til å putte posen i sekken og tælle tilbake. Et par oppmuntringstelefoner fra mormor og mamma senere, et utladet kamera og dunking i muskler jeg ikke trodde fantes engang, kunne jeg endelig se Sjøvang igjen. Nesten fire timer etter at jeg hadde lagt ut på tur. Får si som tante "Vi får ta det som litt trim". Ingenting smakte bedre enn spaghettirester fra fredag og et glass "mørebrus" da.

Ellers har jeg syklet litt, både til gravstedet og til Blakstad. På Blakstad fikk jeg ikke bare en god middag, men fire! Det er herlig å være student gitt. Det var kokt torsk, fiskegrateng og kjøttsuppe som stod på menyen. Etterpå var det rikelig med kaffekos. Så at jeg drar alene til Sjøvang bare for å bli ensom kan vel ikke akkurat sies, selv om det også er ganske så deilig innimellom. Etter at jeg har vendt meg til lydene i huset har nettene gått over fra å ligge i helspenn til å ligge ganske rolig og avslappet. Det er utrolig hvor mye et hus kan bråke, også så forskjellige som hus bråker. Jaja, nok om det.

Pc´n min og jeg har i lang tid vært sånn passe venner, eller uvenner om du vil. Rart det der. Den skulle imidlertid ta igjen for at jeg hadde vært irritert på den da jeg var på hyttetur. Jeg satt å hørte på musikk, og midt i favorittsangen klikket den. Hakk, hakk, hakk. Sangen gikk fra å være super til superslitsom. Startet datan på nytt, og stort lenger kom jeg ikke. Den vil ikke starte hverken i sikkerhetsmodus eller på vanlig, eller de tre andre alternativene som den liksom sier at skal gå. For å hevne meg på datan gikk jeg ut å kjøpte meg ny på fredag. Litt desperat, siden vi har innspurt på caset og jeg trengte en data fort, endte jeg opp med en minipc. Er litt usikker på hvor fornøyd jeg er enda, men tiden vil vise hvilken side jeg heller mest mot.

Men nå skal jeg skrive litt mer om Piirka og Yngve, prøve i alle fall. Skal bli herlig å endelig bli ferdig. Tok mange fine bilder på tur, men har ikke fått lagt dem inn på datan enda. Blir vel så snart jeg har vendt meg til det lille tastaturet og oppsettet her! God natt! :)