Denne sommeren hadde jeg så store planer for hagen vår.
Det var ikke måte på hva jeg hadde planlagt å gjøre. Forrige sommer gikk med til en del oppussing og vedlikehold av fjøs og gård, så i år skulle hagen endelig ta form.
Grønnsakshagen skulle gjøres om til en herlig gressplen med blomsterbed og en liten urtehage. Jeg skulle ha egenavlet squash, tomat, salat, løk og agurk.. Gjerne også en liten klynge med jordbærplanter og busker med amerikanske blåbær. Georginene skulle blomstre så fint i de nye blomsterbeddene mine, og nye spennende blomster skulle plantes og følges med på.
Alt skulle selvfølgelig gjøres tidlig på sommeren slik at når magen ble for stor skulle jeg bare rusle rundt og nyte sommeren i hagen.
Jeg fikk god hjelp av svigermor, og sammen fikk vi rensket ordentlig opp i hagen.
Vi luka ugress i gården, skar frem stenkantene i gressplenen og gjorde ferdig to nye blomsterbed med georginer.
I solveggen plantet jeg noen agurk- og tomatplanter jeg fikk av fattærn, og i tillegg fikk jeg sådd noen solsikker og urter. Brodærn og svigerfar hjalp til med å frese og gjevne ut jorda slik at det var klart for å så gressplen, bare bakken fikk tørke opp litt først.
Alt virket veldig lovende, selv om bekkenet begynte å tulle litt og jeg forstod at jeg kanskje ikke rakk riktig alt jeg hadde tenkt meg...
spenning på at noe skulle skje..
Blomstene begynte såvidt å spire, og ugresset var på full fart tilbake igjen. Nede på jordet oppdaget jeg to rådyr med hvert sitt kull på to og tre kalver og det hele virket veldig så idyllisk.
Helt til jeg en morgen oppdaget at rådyra hadde vært på besøk og forsynt seg av alle blomsterknuppene mine. Heldigvis var det så tidlig i sesongen at det stort sett bare var solsikker de hadde fått forsyne seg av, og de var lette å få sådd på nytt igjen.
Et kjærringråd fra Bestemor var godt å ha, så jeg fant frem "lux"-håndsåpa og rev over blomstene mine.
Da lukter det så sterkt og smaker så vondt at rådyra holder seg borte!
(Fungerer med annen sterk såpe som f.eks sterilan også)
Jaja, der lurte jeg dem tenkte jeg og fortsatte med hagestellet mitt.
Uflaksen lot seg desverre ikke stoppe av litt lux-såpe nei.
Gressplenen ble bare mer og mer bløt og leirete av "sommerregnet", og til slutt endte vi opp med en stor og frodig oase av mellestokk og ugress. Da var det bare for bonden å finne frem sprøyteutstyret og sprøyte ned på nytt.
(Desverre var han litt uheldig med vindstyrken den dagen og fikk jaggu tatt noen flekker av plenen andre steder også.. mumle..)
Midt i ugressoasen startet jeg på mitt urtehage-prosjekt.
Da hadde vi imidlertid kommet såpass langt ut på sommeren at kleggen hadde bestemt seg for å dukke opp.
Nyttesløst! Det gikk ikke an å oppholde seg ute, så da ble det urter i sinkbalje på verandaen i stede.
Kleggen skulle ikke få stoppe meg nei!
Jeg syntes at nok fikk være nok og at "problemene" vokste i takt med magen, så jeg bestemte meg for å bare nyte det jeg hadde fått til, og heller ta resten av hageprosjektet neste år.
Det har aldri vært brunsnegler her før, jeg så bare et par tidligere i sommer, men nå er hagen innvadert av dem. Den kvelden plukket vi over 100 stk før det ble for mørkt, og fortsatt plukker jeg et sted mellom 50-100 hver dag.
Kunne sikkert plukket mange, mange fler men med under en uke til termin er det grenser for hva man får til.
Ikke bare er sneglene ekle å se på, men de spiser opp alt av blomster og planter i hagen. De tok i allefall drepen på hagelysten min for i år. Jeg plukker dem med pølseklypa mi og legger dem i saltvann, strør salt og legger ut sneglegift i hagen, ikke skal dem få det så lett her nei.
De fine dagene og sene kveldene jeg skulle nyte mens jeg ruslet barbeint rundt i hagen har det ikke blitt mange av.
Det er isteden byttet ut med pølseklype, salt og bøtte og det settes stadig nye fangstrekorder på gården. Hittil ligger vel rekorden på 135 på en kveld, men jeg tviler ikke på at den kan stige ganske så raskt.
Skulle tro vi drev sneglefarm og ikke med melkekyr.
Blomstene begynte såvidt å spire, og ugresset var på full fart tilbake igjen. Nede på jordet oppdaget jeg to rådyr med hvert sitt kull på to og tre kalver og det hele virket veldig så idyllisk.
Helt til jeg en morgen oppdaget at rådyra hadde vært på besøk og forsynt seg av alle blomsterknuppene mine. Heldigvis var det så tidlig i sesongen at det stort sett bare var solsikker de hadde fått forsyne seg av, og de var lette å få sådd på nytt igjen.
Et kjærringråd fra Bestemor var godt å ha, så jeg fant frem "lux"-håndsåpa og rev over blomstene mine.
Da lukter det så sterkt og smaker så vondt at rådyra holder seg borte!
(Fungerer med annen sterk såpe som f.eks sterilan også)
Jaja, der lurte jeg dem tenkte jeg og fortsatte med hagestellet mitt.
Uflaksen lot seg desverre ikke stoppe av litt lux-såpe nei.
Gressplenen ble bare mer og mer bløt og leirete av "sommerregnet", og til slutt endte vi opp med en stor og frodig oase av mellestokk og ugress. Da var det bare for bonden å finne frem sprøyteutstyret og sprøyte ned på nytt.
(Desverre var han litt uheldig med vindstyrken den dagen og fikk jaggu tatt noen flekker av plenen andre steder også.. mumle..)
Midt i ugressoasen startet jeg på mitt urtehage-prosjekt.
Da hadde vi imidlertid kommet såpass langt ut på sommeren at kleggen hadde bestemt seg for å dukke opp.
Nyttesløst! Det gikk ikke an å oppholde seg ute, så da ble det urter i sinkbalje på verandaen i stede.
Kleggen skulle ikke få stoppe meg nei!
Jeg syntes at nok fikk være nok og at "problemene" vokste i takt med magen, så jeg bestemte meg for å bare nyte det jeg hadde fått til, og heller ta resten av hageprosjektet neste år.
Det er ikke bare-bare når man vagger rundt og nesten ikke får bøyd seg.
En dag oppdaget jeg at jeg hadde fått lus på georginene mine og ville vise det frem til svigermor. Har hørt at det kan fikses med litt grønnsåpe. Men i det jeg bøyer meg ned for å se nærmere på planten oppdager jeg en stor, ekkel brunsnegle rett ved siden av foten min. Vi ser oss rundt og oppdager stadig fler og fler. HJELP!
Kunne sikkert plukket mange, mange fler men med under en uke til termin er det grenser for hva man får til.
Ikke bare er sneglene ekle å se på, men de spiser opp alt av blomster og planter i hagen. De tok i allefall drepen på hagelysten min for i år. Jeg plukker dem med pølseklypa mi og legger dem i saltvann, strør salt og legger ut sneglegift i hagen, ikke skal dem få det så lett her nei.
De fine dagene og sene kveldene jeg skulle nyte mens jeg ruslet barbeint rundt i hagen har det ikke blitt mange av.
Det er isteden byttet ut med pølseklype, salt og bøtte og det settes stadig nye fangstrekorder på gården. Hittil ligger vel rekorden på 135 på en kveld, men jeg tviler ikke på at den kan stige ganske så raskt.
Skulle tro vi drev sneglefarm og ikke med melkekyr.
Denne sommeren ble det 1-1 mellom meg og sneglene, men slagplanen for neste sesong er alt under planlegging. Da krysser vi fingrene for at formen er på topp og at jeg (og baby) kan nyte hagen med sneglene som tilskuere på utsiden av gjerdet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du legger igjen et lite spor :)